Alf Gunvald Nilsen

(Publisert i Sosiolognytt 2/15)

Da Norges Forskningsråd presenterte sin evaluering av norsk sosiologi i 2010 var en av hovedkonklusjonene at empirisk forskning på velferdsstaten utgjør kjernen i anvendt sosiologisk forskning her til lands. Generelt er vi vant til å tenke om velferdsstaten som et særegent nordisk felt, men det finnes all mulig grunn til å stille spørsmål ved om en slik territorialisering av velferdsfeltet egentlig er hensiktsmessig.

Screenshot 2015-05-17 10.47.35India – verdens største demokrati – er et godt og spennende eksempel på nettopp dette. Med en befolkning på godt over 1,2 milliarder mennesker[1] – det vil si, om lag 17.5 prosent av verdens befolkning – hvorav mer enn halvparten lever i fattigdom, står landets myndigheter overfor enorme utfordringer i forhold til å dekke innbyggernes velferdsbehov. Og faktum er at den indiske staten administrerer en vidt spekter av velferdsprogrammer som tar sikte på å dekke grunnleggende behov for sårbare befolkningsgrupper. Antropologen Aradhana Sharma har tatt for seg ett av disse programmene i boken Logics of Empowerment: Development, Gender and Governance and in Neoliberal India (University of Minnesota Press, 2008). Resultatet har blitt en innsiktsfull studie av forholdet mellom makt og motmakt i velferdsfeltet.

Velferdspolitikk og Styringsmentalitet

Det er velferdsprogrammet Mahila Samakhya (MS) på landsbygda i delstaten Uttar Pradesh som er Sharmas studieobjekt. Programmet sikter seg inn mot fattige lavkastekvinner med mål om å fremme deres «empowerment» (myndiggjøring/selvstendiggjøring) gjennom å skape bevissthet om rettigheter og å dyrke frem ferdighetene som skal til for å kreve disse.

Sharma hevder at MS må forstås som et eksempel på sammensmeltingen av globale trender innenfor henholdsvis Screenshot 2015-05-17 10.54.33feministisk utviklingspolitikk og nyliberale tilnærminger til politisk styring. I bokens første kapittel viser hun hvordan «empowerment» kom til å spille en stadig mer sentral rolle i feministiske perspektiver på kvinners rolle i utviklingsprosesser i det globale Sør på 1980- og 1990-tallet: gjennom myndiggjøring og selvstendiggjøring skulle kvinner utfordre makthierarkiene som holdt dem nede i fattigdom. Denne prosessen løp parallelt med et nyliberalt omslag som førte til at kollektive sosiale rettigheter måtte vike plassen for en velferdspolitisk nyorientering som tok sikte nettopp på myndig- og selvstendiggjøring av individet. Disse trendene ble flettet inn i hverandre da indiske myndigheter på 1990-tallet gikk inn i en dialog med feministiske organisasjoner for å utvikle en ny velferdsstrategi rettet inn mot fattige kvinner. Resultatet ble MS som iverksettes som et samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.

Screenshot 2015-05-17 17.54.33For å få et analytisk grep om denne konstellasjonen mobiliserer Sharma Michel Foucaults begrep «styringsmentalitet» («governmentality») – det vil si, argumentet om at moderne staters maktutøvelse er basert på å forme sosiale handlingsfelt og individuelle atferdsmønstre på en slik måte at befolkningens velferd forbedres. Hun trekker på arbeidet til Mitchell Dean og Barbara Cruikshank og argumenterer for at MS utgjør et eksempel på en nyliberal styringsmentalitet sentrert omkring å dyrke frem myndiggjorte enkeltindivider som tar ansvar for sitt eget ve og vel. Dette er i og for seg ikke et spesielt originalt grep, men gjennom et etnografisk dypdykk i de spenningsfylte relasjonene mellom programmets målgrupper, bakkebyråkratene som iverksetter MS, statlige myndigheter, og makthavere på landsbynivå går Sharma ett viktig skritt lenger enn det som er vanlig i studier av styringsmentaliteter.

 

Styringsmentalitetens Grenser

Et sentralt element i kritikken av nyliberale styringsmentaliteter er at de er basert på en forståelse av «empowerment» som fungerer avpolitiserende ved at velferd i stadig større grad betraktes som et individuelt ansvar heller enn et kollektivt prosjekt. Gjennom Sharmas etnografi får vi imidlertid innblikk i komplekse mikropolitiske dynamikker som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved dette argumentet.

Screenshot 2015-05-17 10.55.41På den ene siden medfører MS en utvidet rekkevidde for statens styringsteknologier i forhold til fattige lavkastekvinner på den indiske landsbygda. Men på den andre side viser Sharma oss også at disse kvinnene gjør nytte av den kunnskapen og de ferdighetene som de tilegner seg gjennom MS på måter som ofte presser i motsatt retning av programmets nyliberale orienteringer. Kvinnenes kjennskap til byråkratiets irrganger og en nyvunnet selvtillit i forhold til offentlige myndighetspersoner blir brukt til å stille kollektive krav om at den lokale staten skal dekke grunnleggende velferdsbehov – stikk i strid med tanken om at programmet skal fremme individuell myndiggjøring og selvstendiggjøring. Til tross for at programmets bakkebyråkrater – som opprinnelig er aktivister fra frivillige organisasjoner – er forpliktet til å forholde seg nøytralt til konfrontasjoner mellom lavkastekvinner og statlige myndigheter ser vi hvordan disse finner snedige måter å unngå denne disiplineringen på. Og ikke minst gir Sharma oss en rekke eksempler på hvordan programmets dynamikk formes av lokale maktkamper der programmets målgrupper trekker veksler på de ressursene de har tilgang til gjennom MS når de konfronter høykastegrupper som dominerer i landsbypolitikken.

Det er altså flere grunner til at Logics of Empowerment er en viktig og fascinerende bok. For det første er det Screenshot 2015-05-17 10.56.38forfriskende at debatter og begreper som innenfor sosiologien først og fremst mobiliseres i studiet av vestlige samfunn anvendes i en sørlig kontekst. Slike tilnærminger kan bidra til å svekke den metodologiske nasjonalismens klamme grep om den sosiologiske fantasien og til å fremme et mer transnasjonalt analytisk blikk på et sentralt sosiologisk forskningsfelt. For det andre foretar boken et viktig brudd med den pessimistiske tonen som preger mange eksisterende studier av nyliberale styringsmentaliteter. Heller enn et velsmurt maskineri som former lydige og individualiserte subjekter får vi innblikk i hvordan underordnede grupper skaper nye politiske repertoarer gjennom å vri og vende på nyliberale styringsteknologier. Det er med andre ord mye å hente ved å heve blikket og ta innover seg denne bokens mange og rike innsikter.

[1] Til sammenlikning kan det nevnes at Norge utgjør 0,07 prosent av verdens befolkning.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s