Mer om Teori fra Sør

Av Alf Gunvald Nilsen

(Først publisert i Sosiolognytt 1/14)

I forrige bokspalte skrev jeg om Raewyn Connell’s bok Southern Theory, hvor det argumenteres for at sosiologisk teori utformes innenfor en ramme av maktrelasjoner som systematisk marginaliserer perspektiver og analytiske tilnærminger som er utviklet i det globale Sør. Connell hevder også at det teoriarbeidet som har vært og fremdeles er dominerende innenfor sosiologien konsekvent unngår å ta høyde for særegenhetene som karakteriserer sosiale relasjoner og institusjoner i koloniserte og postkoloniale samfunn. Resultatet av denne grunnleggende eurosentrismen er en kognitiv asymmetri mellom Nord og Sør der periferien blir en passiv datakilde for teorier utviklet i sentrum av verdenssystemet: ”The common logic is that a system of categories is created by metropolitan intellectuals and read outwards to societies in the periphery, where the categories are filled in empirically” (s. 66).

comaroffDenne tematikken står også sentralt i et nylig bidrag til debatten om teori fra Sør skrevet av antropologene Jean og John Comaroff – Theory from the South: Or, How Euro-America is Evolving Towards Africa (Paradigm Publishers, 2012). Den vestlige Opplysningstiden, skriver Comaroff og Comaroff, fremstilte seg selv som en kilde til universell kunnskap og lærdom. Innenfor denne forestillingsverdenen kunne den ikke-vestlige verden ikke forstås som opphav til sofistikert kunnskap, men kun som et reservoar av ubehandlet datamateriale. Theory from the South er et forsøk på å destabilisere denne mytologien med utgangspunkt i følgende påstand: ”What if we posit that, in the present moment, it is the global south that affords privileged insight into the workings of the world at large?” (s. 1).

Denne påstanden finner sitt fundament i to relaterte argumenter som utvikles i bokens innledende essay.

For det første: Det er ikke slik, hevder forfatterne, at moderniteten først vokste frem i Vesten, for så å gradvis omslutte Resten. I et resonnement som løper parallelt med Gurminder Bhambras tilnærming i Rethinking Modernity: Postcolonialism and the Sociological Imagination (Palgrave, 2007) argumenterer Jean og John Comaroff for at moderniteten vokste frem gjennom en global prosess der Nord og Sør fra begynnelsen av har vært uatskillelig innvevd i hverandre gjennom kolonialismens asymmetriske maktrelasjoner. Og dermed må også den sørlige moderniteten forstås på sine egne betingelser – og ikke som en avledning av et opprinnelig vestlig samfunnsfenomen.

For det andre: Innenfor rammen av den globale moderniteten er det ikke slik at Vesten ligger forut for Resten. Tvert i mot: nettopp på grunn av deres underordnede posisjon i verdenssystemet er det i samfunn og blant befolkninger i det globale Sør at modernitetens konsekvenser i dag er lengst fremskredet. Og som et resultat av dette er det også slik at den kunnskapen som er utviklet i disse samfunnene for å forstå disse konsekvensene også er rike på innsikter om samtidige utviklingsprosesser i det globale Nord.

Theory from the South er tettpakket med analyser av case studies fra det sørlige Afrika som videre underbygger denne comaroffsargumentasjonen. For eksempel hevder Comaroff og Comaroff at de utfordringene som vestlige samfunn nå står overfor knyttet til forholdet mellom migrasjon, statsborgerskap og andre politiske rettigheter har lange aner i en afrikansk kontekst hvor ”polikulturalisme” – det vil si, politiseringen av forskjellighet og mangfold – er et veletablert faktum. Det ”forestile felleskapet” som ligger til grunn for nasjonalstatens form har derfor også endret seg i retning av å i større grad anerkjenne et større mangfold av kollektive identiteter og politiske styringsformer. Forfatterne peker også på at protestbølgen som har feid over Europa i de senere år som en respons på de sosiale konsekvensene av finanskrisen i 2008 fortoner seg som et ekko av mer veletablerte motbevegelser i det globale Sør. I et besnærende kapittel som avslutter boken får vi innblikk i hvordan folkelig mobilisering rundt AIDS-krisen i Sør Afrika har bygget allianser til andre sosiale bevegelser som yter kjemper for en mer verdig tilværelse for landets mest marginaliserte grupper. Denne ”livspolitikken” utfordrer det formelle demokratiets prosedurale grenser, og kan dermed også fungere som veiviser for de nye bevegelsene som er i ferd med å utkrystallisere seg i det globale Nord.

Jean og John Comaroffs bok er usedvanlig rik på innsikter og vil kunne anspore viktige debatter langt utover antropologiens grenser som fagdisiplin. Om sosiologien skal ta alvorlig deres argument om at teori fra Sør også kan belyse den globale modernitetens konsekvenser i Vesten, mener jeg imidlertid at vi står overfor en stor og grunnleggende utfordring. For innenfor vår disiplin er det nemlig slik at vårt mest grunnleggende kunnskapsobjekt – ”samfunnet” – vanligvis har blitt forstått som en avsondret og avgrenset enhet som har sin opprinnelse i og får sin utviklingsdynamikk fra mekanismer og relasjoner som eksisterer innenfor denne enhetens grenser. Relasjonene mellom forskjellige samfunn – de relasjonene som til syvende og sist legger grunnlaget for det rommet vi refererer til som det internasjonale og det globale – har derimot ikke figurert sentralt innenfor sosiologisk teoridannelse.

Utfordringen vår ligger dermed i dette: Å tenke grunnleggende nytt om hvordan samfunn konstitueres, og å gjøre denne nytenkningen med henblikk på å anerkjenne at et samfunn aldri har sitt opphav i en nasjonal jomfrufødsel. Forskjellige samfunn eksisterer alltid i relasjon med hverandre, og disse relasjonene er en del av et gitt samfunns ontologiske DNA. Måten et samfunn oppstår, organiseres, og utvikler seg på er like mye drevet av relasjoner det har til andre samfunn som det er av ”interne” mekanismer og relasjoner – om det i det hele tatt er mulig å operere med slike skiller.

Og om vi knesetter en slik relasjonell tilnærming som et utgangspunkt for våre forsøk på å forstå de spesifikke manifestasjonene av en global modernitet har vi også tatt et viktig skritt i retning av å undergrave dypstrukturen i sosiologiens eurosentrisme.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s